Hvis Bitcoin dør, dør friheten med den

Beregnet lesetid: 9 minutter

Forfatter: Andrew Throuvalas | Utgitt: 18/02/22 | Original: If Bitcoin Dies, Freedom Dies With It

---

Bitcoin-fellesskapet er en av de mest lidenskapelige, idealistiske og drevne gruppene av mennesker på internett. Foruten en forkjærlighet for Bitcoin sine evner og etikk, er de fleste Bitcoinere overveldende optimistiske om at den til slutt vil blomstre til total effekt.

Entusiasmen er neppe uberettiget. Bitcoin sin pris har omtrent doblet seg hvert år siden 2013. Store selskaper kjøper eiendelen i hopetall. Twitter-grunnlegger Jack Dorsey har tilsynelatende viet livet sitt til det, og to land har til og med gjort det til en offisiell nasjonal valuta.

Likevel eksisterer ikke Bitcoin i et vakuum. Det er en rekke globale krefter på spill som ønsker å se protokollen mislykkes.

Og selv om «fiasko» for Bitcoin kan defineres på en rekke måter, er det bare fordi det er en mengde problemer som menneskeheten desperat trenger Bitcoin for å løse. Hvis den ikke lykkes med å løse de mange problemene som plager menneskeheten, vil det sannsynligvis aldri finnes en bedre teknologi for å garantere globale rettigheter og friheter i vår levetid.

Den beste måten å sette pris på noe er å vite hva vi ville tapt uten det. I den forbindelse er det fem kriser vi kan forvente at verden vil møte i en fremtid uten Bitcoin.

Hva skjer hvis Bitcoin dør?

1. Personvern feiler

Bitcoin er et åpent og nøytralt pengenettverk. Hvem som helst kan bli med, sette opp en offentlig adresse og dra nytte av funksjonaliteten – uten tillatelse og helt gratis. Som sådan trenger ikke nettverket å vite eller lagre noe informasjon om brukerne. Den skiller ikke mellom gode og dårlige deltakere på nettverket. Den utfører rett og slett det den skal.

Sammenlign det med eldre sosiale og økonomiske nettverk på internett. Fra YouTube til Facebook til Twitter, selv de nettverkene som er «gratis å få tilgang til» krever at brukerne oppretter personlige profiler som knyttes til ulike former for brukerinformasjon. Deretter «betaler» brukeren plattformene ved å gi dem verdifull data om deres forbrukeratferd, inkludert hver handling de utfører på nettstedet. Facebook sin dataskandale er et eksempel på dette.

Finansielle nettverk er enda mer skyldige, ettersom de er juridisk forpliktet til å samle inn privat informasjon fra sine brukere på grunn av anti-money-laundering (AML) og know your customer (KYC) lovverk. Disse selskapene henter sensitiv og personlig identifiserbar informasjon fra alle som har tilgang til deres tjenester, for å bekjempe hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme.

Resultatet? I følge en studie er mindre enn 0,1% av all kriminell økonomi faktisk påvirket av slike lover, og vi gjenvinner færre midler enn kostnadene ved å implementere lovene selv. I mellomtiden må brukere av selskaper som krever AML- og KYC-data miste all økonomisk personvern. Før Bitcoin fantes det ikke noe pålitelig alternativ for langsiktig pengeoverføring.

Dette betyr ikke at Bitcoin er en perfekt løsning. Tross alt er blokkjeden bokstavelig talt en offentlig hovedbok som sporer hver transaksjon som noen gang har funnet sted på nettverket. Selv Bitcoinere forstår dette som et problem for brukernes personvern, ikke minst Edward Snowden.

Blokkjeden er i det minste pseudonym fordi adresser ikke direkte knyttes til enkeltpersoner eller grupper. Videre hjelper oppgraderinger som Taproot sammen med Layer 2 betalingsløsninger som Lightning Network å gjøre sporing av midler vanskeligere.

2. Sensuren vinner

De samme sosiale mediene og økonomiske nettverkene som krenker brukernes personvern er nå beryktet for å krenke brukernes ytringsfrihet og økonomiske selvstendighet.

De som har synspunkter som ikke er godkjent av mediene, kan bli utestengt fra alle sosiale plattformer. På samme måte kan de som ønsker å støtte saker som anses som umoralske eller ulovlige av regjeringer finne ut at disse myndighetene ganske enkelt kan beordre betalingsplattformer til å blokkere eller beslaglegge pengene deres.

Bitcoin fikser dette. Som et virkelig peer-to-peer betalingsnettverk kan ingen tredjepartsformidlere velge å hindre ens bitcoin fra å nå målet, og betalingsnettverkene kan heller ikke bli presset av regjeringer til å gjøre det.

Dette er ikke bare et problem i utviklingsland. Under Covid-19 samarbeidet politiet i Ottawa, Canada, med den populære crowdsourcing-plattformen GoFundMe for å blokkere donasjoner fra Freedom Convoy-demonstrantene. På lignende måte beordret en høyesterettsdommer i Ontario nylig innsamlingsnettstedet GiveSendGo om å heller ikke distribuere midler til bevegelsen. På begge plattformene er det over 19 millioner dollar i donasjoner som regjeringer har forsøkt å blokkere mot avsendernes ønsker.

Bitcoin fikser dette og en rekke kanadiske bitcoinere vet allerede dette. En ny Bitcoin crowdsourcing-plattform kalt Tallycoin har blitt brukt til å samle inn nesten 1 million dollar til konvoien.

I motsetning til andre nettsteder, brukes Tallycoin kun til å koble givere og årsaker, men ikke til mellombetalinger. Som et peer-to-peer og globalt nettverk håndterer Bitcoin dette selv, og sender penger direkte til lastebilister på bakken uten trussel om beslag eller sensur.

Hvorvidt man støtter den spesifikke bevegelsen er ikke poenget. Beskyttelse av eiendom betyr beskyttelse av eiendom for alle, og Bitcoin garanterer dette kryptografisk.

3. Store regjeringer vinner

For de som har vært oppmerksomme på reguleringsdiskusjonen rundt Bitcoin, er det klart at det har blitt et partipolitisk spørsmål. Mens republikanske lovgivere som Wendy Rogers og Cynthia Lummis er fanatiske om eiendelen, frykter demokratene at bruken i ulovlig finans er en trussel mot den amerikanske dollaren.

Skillet er fornuftig. Republikanere er vanligvis for mindre myndigheter og friere markeder. Demokrater er ofte for en relativ stor regjering, markedsrestriksjoner og omfordeling av rikdom. Bitcoin muliggjør den republikanske visjonen, og begrenser den demokratiske, som beskrevet.

Hvis den blir tatt i bruk som valuta, begrenser bitcoin myndighetenes profitt ved uansvarlig pengetrykking. Det vil tvinge regjeringer til å skaffe midler til ulike programmer kun gjennom skatter.

I et pengetrykkingsparadigme «betaler» innbyggerne for kostnadene ved pengetrykking gjennom inflasjon. Med mer penger som jager etter de samme produktene i en økonomi, begynner prisene på disse produktene naturlig å stige.

Det tar imidlertid ofte noen måneder før denne effekten vises etter at kvantitativ lettelse begynner. Som sådan er gjennomsnittsborgere ofte ikke i stand til å knytte ansvaret for inflasjonskostnadene direkte til regjeringen og sentralbankens beslutningstaking. På grunn av dette får myndighetene rom til å forvirre, og gir forsyningskjedeproblemer og mangel på arbeidskraft skylden for inflasjonen når den kommer, snarere enn deres egen inkompetanse.

Når innbyggere derimot pådrar seg skatt, vet de at kostnadene kom fra myndighetene deres, og de vet det nøyaktige beløpet. Det er en langt mer oversiktlig betalingsform som de konkret kan motarbeide og stille sine politikere til ansvar for.

Dr. Saifedean Ammous, uavhengig økonom og forfatter av «The Bitcoin Standard,» forklarer grundig hvordan statlige skatter fra pengetrykking skader økonomisk produktivitet. Han argumenterer for at kapital jevnlig feilallokeres til næringene som markedet ikke har interesse av å handle med eller opprettholde. Krigsindustrien tilbys som et sterkt eksempel i amerikansk sammenheng.

“Som det ser ut, er et stort antall firmaer i alle avanserte økonomier spesialisert på krigføring som en virksomhet, og er dermed avhengige av å opprettholde krig for å fortsette å være i virksomhet. De lever utelukkende av offentlige utgifter, og har hele sin eksistens avhengig av at det er evigvarende kriger som krever stadig større våpenutgifter.”

“Dette, mer enn noen strategiske, kulturelle, ideologiske eller sikkerhetsoperasjoner, forklarer hvorfor USA har vært involvert i så mange konflikter i deler av verden som umulig kan ha noen betydning for den gjennomsnittlige amerikanerens liv. Bare med usunne penger kan disse firmaene vokse til en så enorm størrelse at de kan påvirke pressen, akademia og mektige folk til å stadig slå på trommene for mer krig.”

– Dr. Saifedean Ammous

For å oppsummere: Politiske beslutninger ville blitt langt mer åpne og konsekvente på en Bitcoin-standard. Markedet vil allokere ressurser langt mer effektivt og uten stor statlig innblanding.

4. Sentralbankene vinner

Sentralbanker har eksistert siden 1600-tallet som en type «bank for banker» og som kjøpere av statsgjeld. Mange hadde til og med monopol på utstedelsen av nasjonens valuta, som de fortsatt har i dag.

Imidlertid var det først i 1913 at etableringen av Federal Reserve System redefinerte mandatet for sentralbanker over hele verden. Disse myndighetene er nå ansvarlige for ikke bare å stabilisere en nasjons valuta, men også hele økonomien. Sistnevnte sitt mål krever teoretisk sett mer «elastiske» (inflasjonære) penger, og går dermed på bekostning av valutastabilitet.

Resultatene har ikke vært pene. Etter denne overgangen inneholdt første halvdel av det 20. århundre de to største krigene menneskeheten noen gang har hatt. Den inneholdt også en stadig sviktende forpliktelse til gullstandarden, som krevde at dollar bare ble skrevet ut hvis de kunne løses inn mot hardt gull.

Faktisk, når de står overfor denne begrensningen, har den amerikanske regjeringen bevist at de ikke trenger å spille rettferdig med sine egne borgere. I 1933 signerte president Franklin D. Roosevelt Executive Order 6102, som forbød borgernes private eierskap av gull. Han tvang dem til å løse inn sine beholdninger til en kurs på 20,67 dollar per ounce til Federal Reserve, bare for at befolkningen fikk se beholdningen deres re-evaluert til 35 dollar per ounce med vedtakelsen av Gold Reserve Act året etter.

Faktisk ble borgernes rikdom tvangsstjålet fra dem slik at deres regjering kunne finansiere hvilke programmer de ønsket for å «stimulere» økonomien. I mellomtiden ble disse borgernes evne til å motstå inflasjonspress ved å holde hardt gull fratatt dem frem til 1974, da ordre 6102 ble opphevet. Det samme gullet verdt $20 per ounce når det ble konfiskert fra borgere, er nå verdt over $1800 per ounce.

Bitcoin løser dette problemet ved ikke bare å være ikke-inflasjonær, men også ikke-konfiskerbar. Så lenge man kjenner sin private nøkkel, kan ikke en regjering gripe den, selv med makt. Til gjengjeld «tvinger» Bitcoin sentralbankpenger til å konkurrere mot en hardere form for penger på det frie markedet, i stedet for å tvinge folk til å de-evaluere dem.

5. Energiovergangen mislykkes

Bitcoin blir ofte kritisert for å være sløsing, koke havet og fornærme miljøet. Den energiintensive mining-prosessen har fått folk som ellers er entusiastiske for eiendelen til å distansere seg fra den på grunn av ESG-hensyn (Environmental, Social, & Governance). Disse inkluderer blant andre Tesla-sjef Elon Musk og New York sin borgermester Eric Adams.

På lang sikt vil sannsynligvis det motsatte vise seg å være sant. Bitcoin sin proof-of-work, som nå bruker mer strøm årlig enn Finland, vil bidra til å omstille verden til en grønnere, mer fornybar energistandard.

Hvordan kan dette være? Etter hvert som bitcoin sin pris stiger, vokser etterspørselen etter nye mynter. Med en markedsverdi på rundt 700 milliarder dollar i dag, er ikke mining bare et spill, men en hel industri. Og med industrien kommer innovasjon.

En studie utført i samarbeid av Square og Ark Invest i fjor hevdet at Bitcoin-mining kan stimulere til produksjon av fornybar energi. Ved å opptre som en energikjøper av første og siste utvei, kan den stabilisere strømnett med varierende tilbud og etterspørsel etter energi gjennom en helt ny, økonomisk produktiv brukssak.

Dette er spesielt viktig for fornybare energikilder. Solenergi, for eksempel, produserer svært overdreven etterspørsel på dagtid, mens den ikke produserer noe om natten. Vindkraft er enda mindre forutsigbar. Mining kan absorbere overskuddsenergien disse teknologiene produserer til bestemte tider, og dermed gjøre dem mer lønnsomme.

Til syvende og sist vil dette også bidra til å løse energimangel rundt om i verden. Utviklere vil være villige til å bygge flere energikilder i områder med ustabil etterspørsel, vel vitende om at de kan subsidiere overskuddsenergien deres gjennom Bitcoin-mining når etterspørselen er lav. På den måten vil de alltid være der for å levere når etterspørselen er høy.

Texas-guvernør Greg Abbott anerkjenner dette. I fjor ble staten sitt strømnett overveldet av etterspørsel, noe som førte til strømbrudd som førte til at hundrevis døde. Som sådan inviterer han for øyeblikket Bitcoin-mining så fort han kan i et forsøk på å bidra til å stabilisere nettet hans på lang sikt. På kort sikt får Bitcoin-minere betalt for å avslutte driften i tider med høy etterspørsel.

Bitcoin presenterer en fri markedsløsning for utvikling og bruk av fornybar energi. Det er forskjellig fra tvangsmyndighetsforsøk på å håndheve bruken av fornybar energi, skattlegge ikke-fornybar energi og skade økonomien for å oppnå renere energi. Med Bitcoin kan en grønn fremtid realiseres uten å legge mer penger og makt i staten sine hender.

Konklusjon

Bitcoin må ikke svikte. Mer enn bare en vei for å tjene penger, lover nettverket frihet, personvern og eiendomsbeskyttelse som ingen teknologi eller regjering før den.

Kreftene som tjener på at Bitcoin feiler vil utvilsomt prøve å stoppe industrien. Men hvis nettverket er så kraftig og sikkert som vi tror, bør forsøkene deres vise seg nytteløse. Nettverket ble bygget for å vare: holdbart midt i stress, en trussel mot autoritære regimer og en økonomisk velsignelse for frie samfunn.

Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Andrew Throuvalas. Uttrykte meninger er helt deres egne og reflekterer ikke nødvendigvis meningene til Bitcoinplassen.