Har Bitcoin egenverdi?

Beregnet lesetid: 8 minutter

Forfatter: Bob Simon | Utgitt: 01/05/22 | Original: Does Bitcoin Have Intrinsic Value?

---

Lytt til forskjellige Bitcoin-kritikere lenge nok, og du vil uunngåelig høre argumentet om at Bitcoin umulig kan lykkes fordi den ikke har noen egenverdi. Du kan ikke holde en bitcoin i hånden, du kan ikke bruke den, du kan ikke gjøre noe annet med den enn å bytte den med noen andre.

Gull-investorer elsker å påpeke at i motsetning til bitcoin, brukes gull i alle slags bransjer som elektronikk, smykker og tannbehandling. Fiat-investorer og økonomer elsker å påpeke at i motsetning til aksjer, obligasjoner og jordbruksland produserer ikke bitcoin noe. Det begge gruppene ikke forstår er imidlertid at dette ikke er en feil, men snarere svært viktige egenskaper ved Bitcoin.

Egenverdi

For fullt ut å forstå hvordan vi skal gå frem for å svare på spørsmålet om Bitcoin sin egenverdi, må vi først definere egenverdi.

Investopedia definerer egenverdi som «Et mål på hva en eiendel er verdt. Dette målet oppnås ved hjelp av en objektiv beregning eller en kompleks finansiell modell, i stedet for å bruke gjeldende markedspris på eiendelen.»

Denne definisjonen, for å si det rett ut, er ubrukelig. Hvem bestemmer hvilken objektiv beregning eller kompleks modell som skal brukes? Hvordan bestemmer vi hvilke input og variabler som skal inkluderes i disse beregningene?

Det finnes ikke noe som heter «egenverdi» i betydningen at et objekt har objektiv verdi. Som et tankeeksperiment, tenk på eiendeler som vanligvis antas å ha egenverdi som gull, jordbruksland, aksjer og eiendom. Forestill deg nå en verden der ingen mennesker eksisterer. Har disse eiendelene fortsatt verdi? Svaret må være nei, fordi verdi bare gir mening i sammenheng med menneskelig eksistens.

Derfor er hele konseptet med egenverdi basert på et falskt premiss: At verdi kan skilles fra bedømmeren, når de to faktisk er sammenvevd.

Verdi kan ikke eksistere uten en bedømmer på samme måte som at en kjøper ikke kan eksistere uten en selger.

Tenk på en mann strandet på en øde øy som kommer over en gullbarre. Helt alene uten noen å handle med, er gullbarren helt ubrukelig. Hvis det var sant at gull har iboende, objektiv verdi, ville gullbaren nødvendigvis beholde verdi for mannen. Men på øya har gullbarren ikke mer verdi for mannen enn en stein med lignende form.

Du kan bli fristet til å anta at noe som oksygen har en egenverdi. Men når vi igjen fjerner bedømmeren fra ligningen, mister ideen om at oksygen har verdi sin appell. Oksygen har verdi fordi mennesker trenger det for å overleve. Uten mennesker blir ideen om en hvilken som helst materiell gjenstand som inneholder verdi meningsløs.

For å holde fast ved dette eksempelet, siden vi gir verdi til livet og antagelig alltid vil gjøre det, vil oksygen alltid være verdifullt for oss. Men dette er ikke det samme som å ha egenverdi som definert av en frittstående objektiv verdi, utover menneskelig preferanse. Men det det antyder er det enkle faktum at mens mennesket har blitt utstyrt med evnen til å velge sine verdier, kan vi ikke unnslippe konsekvensene av disse verdiene. Med andre ord, hvis mennesket verdsetter å leve (subjektivt), så må de verdsette oksygen (objektivt).

Derfor er det useriøst å snakke om verdi som enten subjektiv eller objektiv. Akkurat som en transaksjon ikke er enten et kjøp eller et salg, men begge deler, er verdi verken objektivt eller subjektivt, men begge deler samtidig.

For å bringe samtalen tilbake til økonomiens rike, kan vi si: Hvis mennesket verdsetter bevaring av formue, så må de spare formuen sin i penger som ikke kan blåses opp eller forringes. Eller på samme måte, hvis mennesket verdsetter monetær suverenitet, så må de bruke penger som ikke kan konfiskeres eller sensureres. Dette betyr at enhver form for penger med egenskaper som best oppfyller disse kriteriene, nødvendigvis vil ha objektiv verdi for alle med tilsvarende subjektive verdier.

Iboende egenskaper

Med vårt nye perspektiv på forholdet mellom det subjektive og objektive, blir det mer fruktbart å flytte samtalen bort fra begrepet egenverdi og over mot begrepet iboende egenskaper.

Spørsmålet blir ikke da, «Hva er bitcoin sin egenverdi?» Men hva er våre individuelle og delte subjektive verdier (hva betyr noe for oss) og oppfyller de objektive egenskapene til bitcoin disse verdiene?

Det er trygt å anta at for det store flertallet av mennesker på jorden verdsettes formueakkumulering og bevaring gunstig.

Det er av denne grunn, i forbindelse med dets iboende egenskaper, at gull har hatt en høy pengeverdi i tusenvis av år.

Gull sine iboende egenskaper med overlegen holdbarhet og høy grad av knapphet i jordskorpen startet en tilsynelatende uunngåelig sekvens av hendelser der mennesker med ønsket om å bevare formuen sin samlet den og brukte det som penger.

Det var ikke bare gullets iboende egenskaper (objektivt) eller bare menneskehetens ønske om å bevare rikdom (subjektivt) som gjorde at gull ble brukt som penger, men begge deler samtidig.

For å avgjøre om Bitcoin er i stand til å oppnå og overgå suksessnivået funnet av gull over tusenvis av år, må vi analysere Bitcoin sine iboende egenskaper. Det er flere iboende egenskaper til Bitcoin, men for denne artikkelen vil jeg identifisere og analysere fire hovedegenskaper.

Bitcoin sine iboende egenskaper

1) Desentralisert

Bitcoin er desentralisert, noe som betyr at den ikke har enkeltpunkter for feil. I motsetning til et selskap som har en administrerende direktør, hovedkvarter og et styre, er Bitcoin-nettverket distribuert over hele verden, og ingen har makt til å vedta ensidige endringer i protokollen.

For at noe ved Bitcoin-protokollen skal endres, må endringen først skje i hjertene og sinnene til brukerne av Bitcoin. Enhver node i nettverket som forsøker å endre koden til Bitcoin vil bli avvist av resten av nodene. Etter hvert som størrelsen på nettverket vokser, vil det bli stadig vanskeligere å gjøre endringer. Bitcoin sitt design er som sement, og starter formbart, men blir mer stivt for hver dag.

2) Sensurmotstand

Bitcoin er åpent for alle og diskriminerer ikke. På et tidspunkt da mange vestlige regjeringer og selskaper fullt ut omfavner ideen om sensur, gir Bitcoin et medium der ingen kan sensureres på grunn av rase, politikk eller noen tro i det hele tatt.

Bitcoin skiller ikke og kan ikke skille mellom transaksjoner. Enhver transaksjon som inkluderer en tilstrekkelig avgift (13kr i gjennomsnitt, per mars 2022) vil bli inkludert i blokkjeden.

3) Endelig oppgjør

Bitcoin har som mål å fullføre transaksjoner hvert 10. minutt. En av de mest oversette, men banebrytende egenskapene til Bitcoin er dens evne til å perfekt og tillitsløst synkronisere seg selv på tvers av tid og rom. Gjennom proof-of-work bruker Bitcoin termodynamikkens lover for å sikre at systemet ikke kan jukse.

Som Gigi forklarer i sin artikkel med tittelen «Bitcoin is Time,»

“Proof-of-work gir en direkte forbindelse mellom den digitale verden og den fysiske verden. Mer dyptgående er det den eneste forbindelsen som kan etableres på en tillitsløs måte. Alt annet vil alltid stole på eksterne inputs.”

Ingen har makt til å kansellere Bitcoin-transaksjoner. Når en transaksjon har flere bekreftelser, kan den anses som irreversibel.

4) Garantert knapphet

Den kanskje mest kjente egenskapen til Bitcoin er dens grense på 21 millioner mynter. Takket være sin digitale infrastruktur, er Bitcoin i stand til å tilby det ingen fysiske objekter kan – absolutt knapphet. Robert Breedlove forklarer videre i sitt strålende stykke, «The Number Zero and Bitcoin,»

“Tilførselen av enhver fysisk ting kan bare begrenses av tiden som er nødvendig for å skaffe den: Hvis vi kunne skru på en bryter og tvinge alle på jorden til å drive med gullgruvedrift, ville tilgangen på gull snart stige. I motsetning til Bitcoin, kan ingen fysisk form for penger muligens garantere en permanent fast forsyning – så vidt vi vet, kan garantert knapphet bare være digital.”

I motsetning til fiat-penger, som kan utvides med et klikk på en knapp av en liten gruppe innsidere, er 21 millioner forsyningsgrensen på bitcoin satt i stein for resten av tiden.

Subjektiv verdi og objektive egenskaper

Nå som vi har skissert Bitcoin sine viktigste iboende egenskaper, den objektive siden av ligningen, sammen med individuelle og kollektive menneskelige preferanser, den subjektive siden av ligningen, kan vi forene dem for å endelig få et klart bilde av bitcoin sin verdi.

I sin mest grunnleggende forstand er penger et verktøy som hjelper oss å nå visse mål. Bitcoin henter sin verdi ved å være et bedre verktøy for å oppfylle disse målene enn noen andre alternativer.

Det har blitt demonstrert gjennom generasjoner av sivilisasjonen at bevaring av formue og monetær suverenitet er to preferanser som deles av folk flest. Vi vil definere «formuebevaring» som beskyttelse av formuens verdi og kjøpekraft. Monetær suverenitet er individets evne til å ta frie valg angående bruk av formuen sin uten trussel om sensur eller diskriminering.

Moderne fiat-penger kommer for kort i begge kategorier. Norges Bank og de fleste andre sentralbanker har eksplisitte mandater til å forringe verdien av deres valuta gjennom det som er kjent som inflasjonsmål. Med andre ord, valutaer som NOK mislykkes i bevaring av formue fordi de er spesifikt utformet for ikke å bevare formue. Det vil kreve over 9000kr i dag for å kjøpe det 1000kr var i stand til å kjøpe i 1970.

Vårt nåværende system med fiat-penger er fullstendig avhengig av betalingsskinner som går gjennom myndigheter og banker, noe som betyr at transaksjoner kan nektes eller sensureres uansett årsak. Banker kan stenge kundekontoer og myndigheter kan overvåke de økonomiske transaksjonene til hvem som helst.

Gull-investorer elsker å hevde at tilbakevending til en gullstandard løser disse problemene. Det de imidlertid ikke klarer å nevne er at det var feilen i gullstandarden i utgangspunktet som førte til vårt nåværende fiat-system. Fordi gull er fysisk ble den mottakelig for sentralisering, et problem Bitcoin ikke står overfor.

På grunn av luksusen som nytes av nordmenn og innbyggere i mange utviklede land, er fordelene med Bitcoin kanskje ikke like åpenbare som de er for mange mennesker i utviklingsland. Inflasjonen i Norge har vært vedvarende, men ikke ødeleggende i løpet av de siste to generasjonene, og de fleste har ikke hatt problemer med at banktjenestene deres er lagt ned. Imidlertid, etter nylige hendelser i Canada og med inflasjonen i USA som har nådd nye høyder for første gang på flere tiår, opplever mange nå at verdien til bitcoin blir for åpenbart til å ignorere.

For tusenvis av år siden fant folk gradvis at de brukte gull til å lagre og handle verdier. I motsetning til moderne fiat-penger, ble ikke gull «pålagt» å ha verdi av noen autoritet, men ble ganske enkelt valgt av folk som både implisitt og eksplisitt anerkjente dets overlegne objektive monetære egenskaper.

På samme måte trenger ikke Bitcoin å bli tvunget på noen for at det skal lykkes. Gradvis over tid vil rasjonelle mennesker med verdipreferanser tilpasset formuebevaring og monetær suverenitet automatisk bli trukket mot Bitcoin som et direkte resultat av dets overlegne objektive egenskaper.

Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Bob Simon. Uttrykte meninger er helt deres egne og reflekterer ikke nødvendigvis meningene til Bitcoinplassen.