Beregnet lesetid: 18 minutter
Forfatter: Parker Lewis | Utgitt: 06/09/19 | Original: Bitcoin, Not Blockchain
Har du noen gang hørt en venn som prøver å høres smart ut som sier at de ikke er sikre på bitcoin, men at de tror på blokkjede-teknologi? Dette er som å si at du tror på fly, men at du ikke er sikker på vingene; og det er en god sjanse for at alle som tror det kanskje ikke forstår det heller. I virkeligheten er bitcoin og dens blokkjede avhengig av hverandre. Men hvis du er ny til bitcoin, kan det være utrolig vanskelig å forstå hvordan det fungerer og analysere landskapet. Ærlig talt kan det være overveldende; gitt kompleksiteten og det store volumet av prosjekter, hvem har tid til å evaluere alt? Det er faktisk en håndterbar vei, men du må vite hvor du skal begynne. Selv om det tilsynelatende er tusenvis av kryptovalutaer og blokkjedeinitiativer, er det egentlig bare én som betyr noe: bitcoin. Ignorer alt annet som om det ikke eksisterer, og prøv først å utvikle en forståelse av hvorfor bitcoin eksisterer og hvordan det fungerer; det er det beste grunnlaget for så å kunne tenke på helheten av alt annet.
Det er også det mest praktiske inngangspunktet; før du tar en YOLO og risikerer hardt opptjente verdier, ta deg tid til å forstå bitcoin og bruk deretter den kunnskapen til å evaluere feltet. Det er ingen løfter om at du vil komme til de samme konklusjonene, men oftere enn ikke, de som tar seg tid til å forstå hvordan og hvorfor bitcoin fungerer, gjenkjenner lettere feilene som ligger i feltet. Og selv om du ikke gjør det, forblir det å starte med bitcoin ditt beste håp om å gjøre en informert og uavhengig vurdering. Til syvende og sist handler ikke bitcoin om å tjene penger, og det er ikke et bli-rik-fort opplegg; det handler i bunn og grunn om å lagre verdien du allerede har skapt, og det skal ingen risikere uten et nødvendig kunnskapsgrunnlag. Innenfor verdenen av digitale valutaer har bitcoin den lengste historikken å vurdere og den største mengden ressurser å lære med, og derfor er bitcoin det beste verktøyet for å lære.
For å starte på denne reisen, innse først at bitcoin ble opprettet for spesifikt å løse et problem som eksisterer med moderne penger. Grunnleggeren av bitcoin satte seg ned for å lage et peer-to-peer digitalt kontantsystem uten behov for en pålitelig tredjepart, og en blokkjede var en kritisk del av løsningen. I praksis er bitcoin (valutaen) og dens blokkjede avhengig av hverandre. Det ene eksisterer ikke uten det andre; bitcoin trenger sin blokkjede for å fungere, og det ville ikke vært en fungerende blokkjede uten en valuta (bitcoin) for å motivere ressursene til å beskytte den. Valutaen må være en levedyktig form for penger fordi den utelukkende er det som betaler for sikkerhet, og den må ha troverdige monetære egenskaper for å være levedyktig.
Reklame 
Uten pengene er det ingen sikkerhet og uten sikkerheten bryter verdien av valutaen og integriteten til kjeden sammen. Det er av denne grunn at en blokkjede kun er nyttig innen bruk av penger, og penger vokser ikke magisk på trær. Jepp, så enkelt er det. En blokkjede er bare bra for én ting, og fjerner behovet for en pålitelig tredjepart som bare fungerer i pengesammenheng. En blokkjede kan ikke håndheve noe som eksisterer utenfor nettverket. Mens en blokkjede ser ut til å være i stand til å spore eierskap utenfor nettverket, kan den bare håndheve eierskap til valutaen som er hjemmehørende i nettverket. Bitcoin sporer eierskap og håndhever eierskap. Hvis en blokkjede ikke kan gjøre begge deler, vil alle opptegnelser den beholder i seg selv være usikre og kan til slutt endres. I denne forstand er uforanderlighet ikke en iboende egenskap ved en blokkjede, men i stedet en fremvoksende egenskap. Og hvis en blokkjede ikke er uforanderlig, vil dens valuta aldri være levedyktig som en form for penger fordi overføring og endelig oppgjør aldri vil være pålitelig mulig. Uten pålitelig sluttoppgjør er ikke et pengesystem funksjonelt og vil ikke tiltrekke seg likviditet.
Til syvende og sist konvergerer pengesystemer på ett medium fordi deres nytte er likviditet snarere enn forbruk eller produksjon. Og likviditeten konsoliderer seg rundt det sikreste, langsiktige verdilageret; det ville være irrasjonelt å lagre formue i et mindre sikkert, mindre likvidt pengenettverk hvis et sikrere, mer likvidt nettverk eksisterte som et oppnåelig alternativ. Den samlede implikasjonen er at bare én blokkjede er levedyktig og til slutt nødvendig. Alle andre kryptovalutaer konkurrerer om den identiske brukssaken som bitcoin, nemlig penger; noen innser det mens andre ikke gjør det, men verdien fortsetter å konsolidere seg rundt bitcoin fordi det er den sikreste blokkjeden og alle konkurrerer om den samme brukssaken. Å forstå disse konseptene er grunnleggende for bitcoin, og det gir også et grunnlag for deretter å vurdere og evaluere støyen utover bitcoin. Med grunnleggende kunnskap om hvordan bitcoin faktisk fungerer, blir det klart hvorfor det ikke finnes blokkjede uten bitcoin.
Det er ingen blokkjede
Bitcoin sin transaksjonsbok blir ofte sett på som en offentlig blokkjede som lever et sted i skyen som et digitalt offentlig torg der alle transaksjoner er samlet. Det er imidlertid ingen sentral kilde til sannhet; det er ingen orakler og det er ingen sentral offentlig blokkjede som alle uavhengig forplikter transaksjoner til. I stedet konstruerer og vedlikeholder hver deltaker i nettverket sin egen uavhengige versjon av blokkjeden basert på et felles sett med regler; ingen stoler på noen og alle validerer alt. Alle er i stand til å komme til den samme versjonen av sannheten uten å måtte stole på noen annen part. Dette er kjernen i hvordan bitcoin løser problemet med å fjerne tredjepartsformidlere fra et digitalt kontantsystem.
Reklame 
Hver deltaker som kjører en node i bitcoin-nettverket, verifiserer uavhengig hver transaksjon og hver blokk; ved å gjøre det, samler hver node sin egen uavhengige versjon av blokkjeden. Konsensus oppnås på tvers av nettverket fordi hver node validerer hver transaksjon (og hver blokk) basert på et kjernesett med regler (og den lengste kjeden vinner). Hvis en node kringkaster en transaksjon eller blokk som ikke følger konsensusreglene, vil andre noder avvise den som ugyldig. Det er gjennom denne funksjonen at bitcoin er i stand til å fjerne behovet for en sentral tredjepart; nettverket konvergerer i samme konsistente tilstand i kjeden uten at noen stoler på noen annen part. Valutaen spiller en integrert rolle i å koordinere bitcoin sin konsensusmekanisme og sortering av blokker som til slutt representerer bitcoin sin fulle og gyldige transaksjonshistorie (eller blokkjeden).
Det grunnleggende om bitcoin: blokker og mining
Tenk på en blokk som et datasett som knytter fortid til nåtid. Teknisk sett registrerer individuelle blokker endringer i den generelle tilstanden til bitcoin-eierskap innenfor et gitt tidsintervall. Til sammen registrerer blokker hele historien til bitcoin-transaksjoner samt eierskap til alle bitcoins til enhver tid. Bare endringer i tilstanden registreres i hver bestått blokk. Hvordan blokker konstrueres, løses og valideres er avgjørende for prosessen med nettverkskonsensus, og det sikrer også at bitcoin opprettholder en fast forsyning (21 millioner). Minere konkurrerer om å konstruere og løse blokker som deretter foreslås til resten av nettverket for aksept. For å forenkle, tenk på mining-funksjonen som en kontinuerlig prosess med å validere historikk og legge til ventende bitcoin-transaksjoner; med hver blokk legger minere til ny transaksjonshistorikk til blokkjeden og validerer hele historien til kjeden. Det er gjennom denne prosessen at minere sikrer nettverket; alle nettverksnoder sjekker imidlertid arbeidet utført av minere for gyldighet, og sikrer at nettverkskonsensus håndheves. Mer teknisk sett konstruerer minere blokker som representerer datasett som inkluderer tre kritiske elementer (igjen, en forenkling):
- Referanse til tidligere blokk → valider hele kjedens historie.
- Bitcoin-transaksjoner → legg til ventende transaksjoner (endringer i eierskapet.)
- Coinbase transaksjon + gebyrer → kompensasjon til minere for å sikre nettverket.
For å løse blokker utfører minere det som er kjent som proof of work ved å bruke energiressurser. For at blokker skal være gyldige, må alle inputs være gyldige og hver blokk må tilfredsstille gjeldende nettverksvanskelighet. For å tilfredsstille nettverksvanskeligheten legges en tilfeldig verdi (referert til som en nonce) til i hver blokk og deretter kjøres det kombinerte datasettet gjennom bitcoin sin kryptografiske hashingalgoritme (SHA-256); den resulterende output’en (eller hashen) må oppnå nettverkets vanskelighetsgrad for å være gyldig. Tenk på dette som en enkel gjette- og sjekke-funksjon, men sannsynlighetsmessig må billioner av tilfeldige verdier gjettes og sjekkes for å lage et gyldig bevis for hver foreslåtte blokk. Tilføyelsen av en tilfeldig nonce kan virke unødvendig. Men det er denne funksjonen som tvinger minere til å bruke betydelige energiressurser for å løse en blokk, som til slutt gjør nettverket sikrere ved å gjøre det ekstremt kostbart å angripe.
Å legge til en tilfeldig nonce til en foreslått blokk, som ellers er et statisk datasett, fører til at hver resulterende output (eller hash) blir unik; med hver nonce kontrollert, har den resulterende output’en en like liten sjanse for å oppnå nettverksvanskeligheten som alle andre outputs (dvs. representere et gyldig bevis). Selv om det ofte blir referert til som et svært komplisert matematisk problem, er det i virkeligheten vanskelig bare fordi et gyldig bevis krever å gjette og sjekke billioner av mulige løsninger. Det er ingen snarveier; energi må brukes. Et gyldig bevis er lett å verifisere av andre noder, men umulig å gjette uten å bruke enorme mengder ressurser; ettersom flere mining-ressurser legges til nettverket, øker nettverksvanskeligheten, noe som krever at flere inputs kontrolleres og flere energiressurser brukes for å løse hver blokk. I hovedsak er det materialkostnader for minere ved å løse blokker, men alle andre noder kan da validere arbeidet veldig enkelt praktisk talt uten kostnad.
Samlet sett er det insentivstrukturen som lar nettverket nå konsensus. Minere må pådra seg betydelige forhåndskostnader for å sikre nettverket, men betales kun hvis gyldig arbeid produseres; og resten av nettverket kan umiddelbart avgjøre om arbeidet er gyldig eller ikke basert på konsensusregler uten å pådra seg kostnader. Selv om det er en rekke konsensusregler, hvis en ventende transaksjon i en blokk er ugyldig, så er hele blokken ugyldig. For at en transaksjon skal være gyldig, må den stamme fra en tidligere, gyldig bitcoin-blokk, og den kan ikke være et duplikat av en tidligere brukt transaksjon; hver blokk må også bygges på den mest oppdaterte versjonen av historien for å være gyldig, og den må også inkludere en gyldig coinbase-transaksjon. En coinbase-transaksjon belønner minere med nylig utvunnet bitcoin i retur for å sikre nettverket, men den er bare gyldig hvis arbeidet er gyldig.
Reklame
Coinbase-belønninger styres av en forhåndsbestemt plan, og for øyeblikket utstedes 6,25 nye bitcoins i hver gyldig blokk; om omtrent 23 måneder vil belønningen halveres til 3,125 nye bitcoins, og hver 210 000. blokk (eller omtrent hvert fjerde år) vil belønningen fortsette å bli halvert til den til slutt når null. Hvis minere inkluderer en ugyldig belønning i en foreslått blokk, vil resten av nettverket avvise den som ugyldig, som er basismekanismen som styrer en begrenset total forsyning på 21 millioner bitcoins. Imidlertid er programvare alene ikke tilstrekkelig for å sikre enten en fast forsyning eller en nøyaktig transaksjonsbok; økonomiske insentiver holder alt sammen.
Konsensus på desentralisert basis
Hvorfor er dette så viktig? Innenfor én integrert funksjon, validerer minere historikk, legger til transaksjoner og får betalt for sikkerhet på en tillitsløs basis; integriteten til bitcoin sin faste forsyning er innebygd i sikkerhetsfunksjonen, og fordi resten av nettverket uavhengig validerer arbeidet, kan konsensus nås på desentralisert basis. Hvis en miner fullfører gyldig arbeid, kan de stole på at de vil bli betalt på en tillitsløs måte. Omvendt, hvis en miner fullfører ugyldig arbeid, håndhever resten av nettverket reglene, og holder i hovedsak tilbake betalingen til gyldig arbeid er fullført. Og tilførsel av valuta er bakt inn i gyldighet; hvis en miner ønsker å bli betalt, må de også håndheve den faste forsyningen av valutaen, og justere hele nettverket ytterligere. Insentivstrukturen til valutaen er så sterk at alle blir tvunget til å følge reglene, som er hovedtilretteleggeren for desentralisert konsensus.
Reklame 
Hvis en miner løser og foreslår en ugyldig blokk, spesifikt en som enten inkluderer ugyldige transaksjoner eller en ugyldig coinbase belønning, vil resten av nettverket avvise den som ugyldig. Separat, hvis en miner bygger på en versjon av historien som ikke representerer den lengste kjeden med det største beviset på arbeidet, vil enhver foreslått blokk også bli ansett som ugyldig. I hovedsak, så snart en miner ser en ny gyldig blokk foreslått i nettverket, må de umiddelbart begynne å jobbe på toppen av den blokken eller risikere å falle på etterskudd og utføre ugyldig arbeid for en ugyldig belønning. Som en konsekvens, i begge scenariene, hvis en miner skulle produsere ugyldig arbeid, vil de pådra seg reelle kostnader, men de vil ikke bli kompensert for noe.
Gjennom denne mekanismen blir minere maksimalt insentivert til å produsere ærlig, gyldig arbeid og til å arbeide innenfor kjedens konsensus til enhver tid; det er enten; bli betalt eller motta ingenting. Det er også grunnen til at jo høyere kostnadene for å utføre arbeidet er, desto sikrere blir nettverket. Jo mer energi som kreves for å skrive eller omskrive bitcoin sin transaksjonshistorikk, jo lavere er sannsynligheten for at en enkelt miner kan (eller vil) undergrave nettverket. Incentivet til å samarbeide øker etter hvert som det blir mer kostbart å produsere arbeid som ellers ville blitt ansett som ugyldig av resten av nettverket. Etter hvert som nettverkssikkerheten øker, blir bitcoin mer verdifullt. Etter hvert som verdien av bitcoin øker og kostnadene for å løse blokker øker, øker insentivet til å produsere gyldig arbeid (mer inntekt, men mer kostnad) og straffen for ugyldig arbeid blir mer straffende (ingen inntekt og mer kostnad).
Hvorfor samarbeider ikke minere for å undergrave nettverket? For det første kan de ikke. For det andre prøvde de. Men for det tredje er den grunnleggende årsaken at etter hvert som nettverket vokser, blir nettverket mer fragmentert og den økonomiske verdien kompensert til minere øker samlet; fra et spillteoretisk perspektiv gjør mer konkurranse og større alternativkostnader det vanskeligere å samarbeide, og alle nettverksnoder validerer arbeidet utført av minere. Minere får bare betalt for å utføre en tjeneste, og jo flere minere det er, desto større er insentivet til å samarbeide fordi sannsynligheten for at en miner blir straffet for ugyldig arbeid øker etter hvert som det blir mer konkurranse. Og husk den tilfeldige nonce-verdien; det virket fremmed på den tiden, men det er kjernen i funksjonen som krever at energiressurser brukes. Det er denne håndgripelige kostnaden (huden i spillet) kombinert med verdien av valutaen som stimulerer til gyldig arbeid og som lar nettverket nå konsensus.
Pengenes rolle i en blokkjede
Fra ‘Bitcoin Can’t Be Copied’: Hvis en eiendel sin primære (hvis ikke eneste) nytte er å byttes for andre varer og tjenester, og hvis den ikke har krav på inntektsstrømmen til en produktiv eiendel (som en aksje eller obligasjon), må den konkurrere som en form for penger og vil bare lagre verdi hvis den har troverdige monetære egenskaper. Bitcoin har ingen annen nytte enn å byttes for andre varer eller tjenester. Den har heller ingen krav på inntektsstrømmen til en produktiv eiendel. Som sådan er bitcoin bare verdifull som en form for penger, og den har bare verdi fordi den har troverdige monetære egenskaper (les The Bitcoin Standard, kapittel 1). Per definisjon gjelder dette for enhver blokkjede; alt en blokkjede kan tilby til gjengjeld for sikkerhet er en monetær eiendel som er hjemmehørende i nettverket, uten noen tvangskraftige krav utenfor nettverket, og det er grunnen til at en blokkjede bare kan være nyttig i forbindelse med bruk av penger. Diagrammet nedenfor fra The Bitcoin Standard artikulerer dette punktet:
Reklame 
Uten en egen valuta må en blokkjede stole på tillit for sikkerhet som eliminerer behovet for en blokkjede i utgangspunktet. I praksis krever sikkerhetsfunksjonen til bitcoin (mining), som beskytter gyldigheten til kjeden på en tillitsløs basis, betydelige kapitalinvesteringer på forhånd i tillegg til høye marginale kostnader (energiforbruk). For å få tilbake den investeringen og en avkastning i fremtiden, må betalingen i form av bitcoin mer enn oppveie de samlede kostnadene, ellers ville investeringene ikke blitt gjort. I hovedsak må det minerne betales for å beskytte bitcoin være en pålitelig form for penger for å stimulere til sikkerhetsinvesteringer i utgangspunktet.
Dette er også grunnleggende for insentivstrukturen som justerer nettverket; minere har et innebygd insentiv til ikke å undergrave nettverket fordi det direkte vil undergrave verdien av valutaen som minere blir kompensert i. Hvis bitcoin ikke ble verdsatt som penger, ville det ikke vært noen minere, og uten minere ville det ikke vært noen kjede verdt å beskytte. Gyldigheten av kjeden er til syvende og sist hva minere får betalt for å beskytte; hvis nettverket ikke med rimelighet kunne komme til enighet og hvis eierskapet kunne endes, kunne ingen med rimelighet stole på bitcoin som en verdioverføringsmekanisme. Verdien av valutaen beskytter til syvende og sist kjeden, og uforanderligheten til kjeden er grunnleggende for at valutaen har verdi. Det er et iboende selvforsterkende forhold.
Uforanderlighet er en fremvoksende egenskap
Uforanderlighet er en fremvoksende egenskap i bitcoin, ikke en egenskap ved en blokkjede. Et globalt, desentralisert monetært nettverk uten sentral autoritet kan ikke fungere uten en uforanderlig hovedbok (dvs. hvis historien til blokkjeden var usikker og kan endres). Hvis oppgjør av verdienheten (bitcoin) ikke pålitelig kunne betraktes som endelig, ville ingen kjøpe virkelig verdi med bitcoin. Som et eksempel, tenk på et scenario der en part kjøpte en bil fra en annen mot bitcoin. Anta at tittelen for bilen overføres, og personen som kjøpte bilen har fysisk besittelse av bilen. Hvis bitcoin sitt eierregister lett kunne omskrives eller endres (dvs. endre historien til blokkjeden), kunne den parten som opprinnelig overførte bitcoinen i retur for bilen ende opp i besittelse av både bitcoinen og bilen, mens den andre parten kan ende opp med ingen av dem. Dette er grunnen til at uforanderlighet og endelig oppgjør er avgjørende for bitcoin sin funksjon.
Reklame 
Husk at bitcoin ikke har kunnskap om omverdenen; alt bitcoin vet er hvordan den skal utstede og validere valuta (verifisere om en bitcoin er en bitcoin). Bitcoin er ikke i stand til å håndheve noe som eksisterer utenfor nettverket (og heller ikke noen annen blokkjede); det er et fullstendig selvstendig system og bitcoin-nettverket kan bare validere den ene siden av en tosidig verdioverføring. Hvis bitcoin-overføringer ikke pålitelig kunne betraktes som endelige, ville det være funksjonelt umulig å noen gang handle noe av verdi ved å bruke bitcoin. Dette er grunnen til at uforanderligheten til bitcoin sin blokkjede er uløselig knyttet til verdien av bitcoin som valuta. Endelig oppgjør i bitcoin er mulig, men bare fordi hovedboken er uforanderlig. Og hovedboken er bare uforanderlig fordi valutaen er verdifull. Jo mer verdifull bitcoin blir, jo mer sikkerhet har den råd til; jo større sikkerhet, jo mer pålitelig er hovedboken.
Til syvende og sist er uforanderlighet en fremvoksende egenskap, men den er avhengig av andre fremvoksende nettverksegenskaper. Etter hvert som bitcoin blir mer desentralisert, blir det stadig vanskeligere å endre nettverkets konsensusregler og stadig vanskeligere å ugyldiggjøre eller forhindre gyldige transaksjoner (ofte referert til som sensurmotstand). Etter hvert som bitcoin viser seg å være stadig mer motstandsdyktig mot sensur, vokser tilliten til nettverket, noe som gir næring til adopsjon, noe som ytterligere desentraliserer nettverket, inkludert mining-funksjonen. I hovedsak blir bitcoin mer desentralisert og mer sensurbestandig etter hvert som den vokser, noe som forsterker uforanderligheten til blokkjeden. Det blir stadig vanskeligere å endre historien til blokkjeden fordi hver deltaker gradvis representerer en mindre og mindre andel av nettverket; uavhengig av hvor konsentrert eierskap av nettverket og mining kan være til enhver tid, desentraliseres begge over tid så lenge verdien øker, noe som får bitcoin til å bli mer og mer uforanderlig.
Bitcoin, ikke blokkjede
Denne flerdimensjonale insentivstrukturen er komplisert, men den er avgjørende for å forstå hvordan bitcoin fungerer og hvorfor bitcoin og dens blokkjede er avhengige av hverandre. Hvorfor hver er et verktøy som er avhengig av den andre. Uten den ene er den andre i praksis meningsløs. Og dette symbiotiske forholdet fungerer bare for penger. Bitcoin som et økonomisk gode er bare verdifullt som en form for penger fordi den ikke har noen annen nytte. Dette gjelder alle eiendeler som er hjemmehørende i en blokkjede. Den eneste verdien bitcoin til slutt kan gi er gjennom nåværende eller fremtidig utveksling. Og nettverket er bare i stand til en enkelt samlet funksjon: å validere om en bitcoin er en bitcoin og registrere eierskap.
Bitcoin-nettverket er en lukket sløyfe og et helt uavhengig system; dens eneste forbindelse til den fysiske verden er gjennom dens sikkerhets- og ryddefunksjon. Blokkjeden opprettholder en oversikt over eierskap og valutaen brukes til å betale for sikkerheten til disse postene. Det er gjennom funksjonen til valutaen at nettverket har råd til et sikkerhetsnivå for å sikre uforanderlighet av blokkjeden, som lar nettverksdeltakere lettere og mer konsekvent nå konsensus uten behov for tillit til tredjeparter. Den kumulative effekten er et desentralisert og tillitsløst pengesystem med en fast forsyning som er global i rekkevidde og tilgjengelig på tillatelsesfri basis.
Hver eneste fiat-valuta, råvarepenger eller kryptovaluta konkurrerer om nøyaktig samme brukstilfelle som bitcoin, enten det er forstått eller ikke, og pengesystemer har en tendens til et enkelt medium fordi deres nytte er likviditet snarere enn forbruk eller produksjon. Når man vurderer monetære nettverk, vil det være irrasjonelt å lagre verdi i et mindre likvid og mindre sikkert nettverk dersom et større, mer likvid og sikrere nettverk eksisterer som et oppnåelig alternativ. Bitcoin er verdifullt, ikke på grunn av en bestemt funksjon, men i stedet fordi den oppnådde begrenset, digital knapphet. Dette er ryggraden i hvorfor bitcoin er sikkert som et monetært nettverk, og det er en egenskap som er avhengig av mange andre fremvoksende egenskaper.
En blokkjede på den andre siden er ganske enkelt en oppfinnelse hjemmehørende i bitcoin som gjør det mulig å fjerne pålitelige tredjeparter. Den tjener ingen annen hensikt. Det er bare verdifullt i bitcoin som en del av et større puslespill, og det ville vært ubrukelig hvis den ikke fungerer i samsvar med valutaen. Integriteten til bitcoin sin knapphet og uforanderligheten til blokkjeden er til syvende og sist avhengig av verdien av selve valutaen. Tillit til den samlede funksjonen driver inkrementell adopsjon og likviditet som forsterker og styrker verdien av bitcoin-nettverket som helhet. Når enkeltpersoner velger bitcoin, velger de samtidig bort dårligere monetære nettverk. Dette er grunnen til at de fremvoksende egenskapene i bitcoin er nesten umulige å kopiere og hvorfor dens monetære egenskaper blir sterkere over tid (og med større skala), samtidig som det går direkte på bekostning av dårligere monetære nettverk.
“Jeg tror ikke vi noen gang vil ha gode penger igjen før vi tar tingen ut av regjeringens hender, det vil si at vi ikke kan ta dem voldelig ut av regjeringens hender, alt vi kan gjøre er at noen introduser noe som de ikke kan stoppe.”
– F. A. Hayek
Til syvende og sist er en blokkjede bare nyttig i bruken av penger fordi den er avhengig av en hjemmehørende valuta for sikkerhet. Bitcoin representerer den sikreste blokkjeden. Fordi alle andre blokkjeder konkurrerer om den samme grunnleggende bruken av penger og fordi bitcoin sine nettverkseffekter bare fortsetter å øke sikkerheten og likviditetsfordelen over feltet, kan ingen annen digital valuta konkurrere med bitcoin. Likviditet avler likviditet og pengesystemer har en tendens til ett medium som en derivatfunksjon. Bitcoin sin sikkerhet og likviditet foreldet alle andre kryptovalutaer før de forlot de velkjente portene. Finn meg en kryptovaluta som kommer nær bitcoin i forhold til sikkerhet, likviditet eller troverdigheten til dens monetære egenskaper, og jeg vil finne en enhjørning til deg.
Den virkelige konkurransen til bitcoin har og vil forbli de gamle monetære nettverkene, hovedsakelig dollar, euro, yen og gull. Tenk på bitcoin i forhold til disse eldre monetære eiendelene som en del av utdanningen din. Bitcoin eksisterer ikke i et vakuum; det representerer et valg i forhold til andre former for penger. Evaluer den basert på den relative styrken til dens monetære egenskaper, og når en grunnlinje er etablert mellom bitcoin og de eldre systemene, vil dette gi et sterkt grunnlag for lettere å evaluere ethvert blokkjederelatert prosjekt.
For å lære mer, foreslår jeg å lese, The Bitcoin Standard (Saifedean Ammous), Inventing Bitcoin (Yan Pritzker) og Mastering Bitcoin (Andreas Antonopolous), sannsynligvis i den rekkefølgen.
Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Parker Lewis. Uttrykte meninger er helt deres egne og reflekterer ikke nødvendigvis meningene til Bitcoinplassen.
