Beregnet lesetid: 12 minutter
Forfatter: Level39 | Utgitt: 05/04/22 | Original: The Ripple Effects Of Change The Code’s Campaign Against Bitcoin
Greenpeace USA og Environmental Working Group (EWG), med $5 millioner i støtte fra Ripple Labs medgründer Chris Larsen, lanserte nylig Change The Code Campaign. Denne lobbyinnsatsen – styret av feilinformasjon og direkte usannheter – overblåser klimapåvirkningen til Bitcoin og fremmer irrasjonell moralsk panikk. Kampanjen er underbygget av en mye avkreftet studie, og presser rundt 30 såkalte innflytelsesrike personer i Bitcoin-samfunnet til å endre sin konsensusmekanisme fra den meritokratiske proof-of-work til den plutokratiske proof-of-stake.
Kampanjen ser ut som en virkelig versjon av «Jeg har nettopp oppdaget Bitcoin og jeg er her for å fikse den«-meme’n, som tuller med nybegynnere som ikke forstår at Bitcoin allerede er hyperoptimalisert for uforanderlighet, sensurmotstand og er ekstremt vanskelig, om ikke umulig, å endre.
Bitcoin er uforanderlig
Bitcoin sin unike arkitektur med brukerdrevne full-noder sikrer at såkalte tankeledere i Bitcoin-fellesskapet ikke kan endre de grunnleggende egenskapene til protokollen, selv om de ønsket det. Den uforanderlige, bakoverkompatible egenskapen er det som tiltrekker folk til Bitcoin i utgangspunktet, og er det som gjør Bitcoin til den største digitale eiendelen. At kampanjen antyder at disse mektige personene kan tvinge frem en endring i protokollen er absurd og antyder at Larsen og kampanjens samarbeidspartnere ikke forstår Bitcoin sin arkitektur, egenskaper, formål og motstandskraft. Hvis ikke det, kan man anta at det kanskje er onde motiver bak kampanjen. I et nylig intervju sa Larsen:
Reklame 
«En stor del av å bli karbonnøytral er å: «Ikke bruke energi der du ikke trenger det.» Du trenger ikke energi for å bekrefte tilstanden til blokkjeder. Så gjør den jævla kodeendringen! Og jeg forteller deg, jeg tror bare ikke det kommer til å skje frivillig. Det er ikke en hemmelig kunstig intelligens som kjører Bitcoin. Det er omtrent 20 til 30 veldig innflytelsesrike, veldig velstående mennesker som kommer til å ta den avgjørelsen. Mellom kjerneutviklerne, børsene og minerene. Forresten, det er en fascinerende bok jeg har lest som heter «The Blocksize War». Og det er fascinerende, fordi det på en måte går tilbake til en av de store endringene som ble foreslått for å øke blokkstørrelsen og hvordan det utspilte seg. Og det var en veldig liten gruppe mennesker som forhindret det. Så igjen, dette er en liten gruppe mennesker – som er utrolig velstående – som kan gjøre denne endringen. Men de kommer ikke til å gjøre det frivillig, fordi de har solgt dette i ti år.»
– Chris Larsen
Utover det faktum at Larsen sine planer innebærer å tvinge Bitcoin sine brukere med makt til å etterkomme hans ønsker, er Larsen sin beskrivelse av Bitcoin faktisk feil; det er enten villedende eller viser en grunnleggende mangel på forståelse for hvordan Bitcoin fungerer. En liten gruppe mennesker stoppet ikke blokkstørrelsen fra å øke, og 20 til 30 velstående individer kontrollerer ikke Bitcoin, på noen måte. Blocksize-krigen beviste at minere og mektige individer, med mer enn 80% av den globale hashraten, ikke var i stand til å kontrollere Bitcoin. Blocksize-krigen ble vunnet av mange tusen individuelle brukere, som hver kjørte rimelige og små full-noder, som overgikk den lille gruppen av velstående individer som ønsket å endre koden.
Det er ikke klart om Larsen er utrolig forvirret eller med vilje lurer allmennheten. Men la oss gi ham ‘benefit of the doubt’ for et øyeblikk, for å gjøre et kort tankeeksperiment.
Tenk deg et øyeblikk at Larsen på en eller annen måte lyktes med å overbevise tre dusin eller så velstående og innflytelsesrike individer til å endre koden. Ved å si at dette ikke vil komme frivillig, tror han antagelig at han kan tvinge frem en endring på nettverket. Hvordan ville det fungere? Anta at han er i stand til å overbevise nok utviklere til å lage en ny og forbedret versjon av Bitcoin Core. Selv om utviklerne skulle gå med på å implementere endringen, og selv om de mest innflytelsesrike minerne og børsene gikk med på å bruke den nye oppgraderte versjonen, ville ikke Bitcoin endret seg.
Hvorfor? Hvis Larsen hadde lest «The Blocksize War» mer nøye, ville han ha forstått at Bitcoin-nettverket rett og slett ikke sprer seg med mindre de mange tusen fullnode-brukerne godtar å kjøre den nye programvaren. Uten fullnode-operatører som godtar å kjøre programvaren, ville minerne og børsene ikke ha noen funksjonell mempool eller blokkjede å samhandle med. Faktisk er en av funksjonene til Bitcoin din evne til å velge hvilken bakoverkompatibel versjon av protokollen du vil bruke. Du, som individ, tar det valget – og du har ikke noe insentiv til å gi fra deg den individuelle makten.
Reklame 
Selv om minere og børser kjørte sine egne full-noder, vil brukere med full-noder fortsette å samhandle med Bitcoin-nettverket gjennom de originale bakoverkompatible soft forks som garanterer hver brukers frihet til å avvise en oppgradering. Dette er grunnen til at forks av Bitcoin, som Bitcoin Cash, ikke er Bitcoin – det overveldende flertallet av brukernoder vil ikke ha noe med dem å gjøre. Akkurat som Blocksize-krigen, ville minerne og børsene bli tvunget til å følge nodeoperatørenes vilje hvis de ønsket å delta og tjene penger på Bitcoin-nettverket og dets brukere.
Bitcoin er et desentralisert nettverk der brukerne kontrollerer infrastrukturen og sentraliserte selskaper som ønsker å gjøre forretninger med nettverket ikke har noe annet valg enn å støtte de bakoverkompatible funksjonene som brukerne kollektivt velger å kjøre på den infrastrukturen. Som Blocksize-krigen allerede har bevist, vil ikke brukere installere programvare som reduserer deres rettigheter eller suverenitet. Bitcoin ville ikke hatt sine unike uforanderlige egenskaper hvis koden kunne endres. Dens desentraliserte infrastruktur, kontrollert av brukere, er nødvendig for sensurmotstand og inflasjonsmotstand. Hvis Bitcoin-brukere virkelig ønsker å gi sin kontroll over til velstående individer, som kjører sentraliserte servere med mindre energifotavtrykk, står de fritt til å selge bitcoin og kjøpe XRP.
«Bitcoin er laget slik at når versjon 0.1 ble utgitt, ble kjernedesignet satt i stein for resten av levetiden.»
– Satoshi Nakamoto
Bitcoin er rett og slett ikke kontrollert av innflytelsesrike mennesker. Det kontrolleres av de individuelle brukerne som uavhengig velger hvilken versjon av Bitcoin-kjernen de vil kjøre. Ingen kommer til å kjøre en versjon som ble radikalt «endret» av en liten gruppe velstående og innflytelsesrike mennesker.
Det er svimlende at Larsen har brukt 5 millioner dollar på en kampanje for å endre Bitcoin sin kode, uten å forstå at Bitcoin og proof-of-work sikrer at svært velstående individer og innflytelsesrike utviklere ikke kan endre det. Larsen antyder at mange andre blokkjeder, som Ethereum, bytter til proof-of-stake, men han forstår ikke at den eneste måten disse blokkjedene er i stand til å radikalt endre koden sin på er gjennom tvangstaktikker, som difficulty-bomber, som tvinger brukere til å oppgradere og miste sine rettigheter.
Hvorfor vi beviser arbeidet
I motsetning til hva media og villedende kampanjer vil si, er proof-of-work ekstremt effektivt. Å gjøre det første arbeidet er dyrt og minere blir rimelig kompensert for det arbeidet av markedet. Å verifisere et bevis på det arbeidet er imidlertid ekstremt billig, og kan gjøres med en billig Raspberry Pi som trekker bare 5 volt. Man kan til og med verifisere en miner sitt arbeid med blyant og papir. Denne sterke asymmetrien i makt er det som gjør at brukere og deres full-noder kan være helt sikre på at de energiintensive minerne følger reglene.
Reklame
Videre sikrer proof-of-work at minere kollektivt kan utfordre dårlige minere – noe som sikrer at ingen part kan få total kontroll – samtidig som de gir en meritokratisk distribusjon av nye mynter. Proof-of-stake har ingen slik evne, siden den fungerer som en bedriftssikkerhet, der grunnleggerne pre-miner deres myndighet over brukere og de rikeste eierne opprettholder kontrollerende stemmestyrke, samtidig som de mottar utbytte som gjør det umulig for mindre eiere å overta dem. Proof-of-stake er plutokratisk. Hvis Bitcoin skulle migrere til proof-of-stake, ville den også lett kontrolleres av en liten gruppe velstående individer.
Proof-of-stake brukere stoler per definisjon på at grunnleggere ikke begår ‘denial-of-service’ (DoS) mot dem. Omvendt, i proof-of-work, må minere kjøpe energi på et åpent marked, noe som gjør DoS-angrep for dyre. Dette er et nøkkelaspekt av Bitcoin sin evne til å beskytte minoritetsbrukerrettigheter. Proof-of-work sitt energiforbruk og verifikasjonsasymmetri er en funksjon, ikke en feil.
Reklame 
For Larsen å antyde at proof-of-stake er en mer effektiv konsensusmekanisme, er bokstavelig talt et eksempel på en milliardær som fremmer plutokratisk autoritarisme som en mer effektiv form for regjering. Å sette likhetstegn mellom proof-of-stake og proof-of-work går helt glipp av poenget med hvordan desentralisering fungerer og hva den oppnår. Uten desentralisering er det ingen vits i å ha en blokkjede. Proof-of-stake er ikke og kan ikke være en erstatning for proof-of-work – å påstå noe annet er uetisk og svært misvisende.
Onde motiver?
Selv om det ville vært lett å avfeie kampanjen som enda et nytteløst og uinformert forslag, gir Change The Code-kampanjen et utseende som er verken altruistisk eller miljøvennlig. Kampanjen bruker desinformasjon for å lure publikum sin oppfatning av Bitcoin til å tro at en liten gruppe velstående individer kan endre koden. Media hjelper de med å spre denne løgnen videre, mens selve kampanjen returnerer tjenesten ved å kjøpe annonser i ledende publikasjoner i løpet av den neste måneden. Dette er i sin tur ment å løfte Ripple fra et PR-perspektiv. Hvis kampanjen nevner folk ved navn, vil den urettferdig, og kanskje farlig, målrette og ærekrenke individer som ikke kan gjøre noe for å endre Bitcoin sin konsensusmekanisme selv om de ville. Dette er intet mindre enn uansvarlig.
Som forklart i «The Questionable Ethics of Bitcoin ESG Junk Science» har en vanlig angrepsvektor mot Bitcoin dukket opp der etisk konfliktfylte parter, med andre motiver, publiserer søppelvitenskap i akademiske tidsskrifter for å lokke media til å overdrive Bitcoin sitt miljømessige fotavtrykk – med ‘presenter bias’ og ufullstendige sammenligninger – for å provosere frem forargelse og hente inn fortjeneste. Når taktikken med moralsk panikk er avslørt for hva den er, blir det krystallklart at denne typen kampanjer er skumle anstrengelser drevet av mektige enheter som er truet av Bitcoin sin suksess.
Ripple sitt søksmål med SEC
Det bør bemerkes at Securities and Exchange Commission (SEC) har saksøkt Ripple; administrerende styreleder, medgründer og tidligere administrerende direktør Christian Larsen; og Bradley Garlinghouse, selskapets nåværende administrerende direktør, for angivelig å ha samlet inn over 1,3 milliarder dollar gjennom et uregistrert og pågående verdipapirtilbud for digitale eiendeler. Ripple sin teknologi er svært sentralisert og tilbyr ikke de desentraliserte funksjonene til Bitcoin. Bitcoin sitt Lightning Network gjør Ripple foreldet som betalingsteknologi.
Reklame 
I et forsøk på å distansere seg fra hans interessekonflikt, hevder Larsen at Change The Code-kampanjen hans er uavhengig av hans tilknytning til Ripple. Dette er tvilsomt med tanke på at Ripple ble utviklet for å erstatte Bitcoin, har finansiert miljøopposisjonsforskning mot Bitcoin-minere og har tatt skritt for å motvirke mining med fornybar energi.
Kanskje Larsen er uvitende, men å erklære ens personlige kampanje for å være magisk uavhengig av sin egen virksomhet og SEC-søksmål er ikke hvordan etikk fungerer. Selv utseendet til en interessekonflikt etterlater folk med inntrykk av at han har andre motiver. Det er ikke så ulikt en viss sentralbankansatt som publiserer anti-Bitcoin-propaganda som en «hobby», til fordel for sin arbeidsgiver.
Larsen sin personlige juridiske gåte er at SEC ser på Ripple som en sikkerhet – en investering av penger i et felles foretak med en rimelig forventning om fortjeneste fra andres innsats.
Motsatt har Commodities Futures Trading Commission (CFTC) allerede offentlig uttalt at Bitcoin er en vare. Bitcoin sin evne til å bli behandlet som en vare kommer delvis fra det faktum at proof-of-work sikrer at velstående plutokrater ikke kan kontrollere det.
Reklame 
Både Ripple og Larsen har et motiv for å forvirre regulatorer til å tro at Bitcoin og Ripple er likt strukturert, ved feilaktig å hevde at Bitcoin også kan kontrolleres av 30 velstående påvirkere og utviklere – selv om dette åpenbart ikke er tilfelle. Det er av denne grunn at Change The Code-kampanjen ikke bare ser ut til å være en fåfengt forsøk og en tåpelig misforståelse av Bitcoin sin styresett, men snarere et fullstendig angrep på Bitcoin til fordel for Ripple.
Change The Code sin svært avkreftede studie
Change The Code sitt nettsted hevder feilaktig at Bitcoin på egenhånd kan øke den globale temperaturen med 2ºC. Denne feilaktige og oppsiktsvekkende påstanden kommer fra en tre ganger avkreftet studie (Mora, et al., 2018) publisert i tidsskriftet Nature Climate Change.
Mora et al. studien er fullstendig tull og gjør grove feil med absurde antagelser. I samme journal tilbakeviste tre grupper den tvilsomme metodikken. En gruppe skrev, «vi hevder at Mora et al. sine scenarier er grunnleggende feil og bør ikke tas på alvor av forskere, beslutningstakere eller offentligheten.” (Masanet, et al., 2019). For en omfattende tilbakevisning av Mora et al., les Nic Carter sin grundige avkreftelse av studien.
Realiteten er at Bitcoin har et lite miljømessig fotavtrykk. Faktisk er den så liten at den blekner sammenlignet med andre bransjer.
For å få et perspektiv har den globale sportsindustrien på $500 milliarder blitt anslått å produsere tre ganger utslippene av Bitcoin, for langt mindre verdi.
Den villedende taktikken brukt av Change The Code-kampanjen antyder at miljøvern ikke er dens sanne mål. Millioner av dollar fra en konfliktfylt milliardær og en rekke artikler i mainstream media – som gransker en liten brøkdel av en prosent av globale utslipp – tyder på at moralsk panikk fremmes av andre motiver. Man må ha alvorlig feiljusterte prioriteringer for å tro at denne kampanjen var en god bruk av tid og penger, når endring av Bitcoin sin kode ikke vil ha noen meningsfull innvirkning på klimaet. Klimaforskere som gjør seriøst arbeid burde bli skuffet av slike meningsløse og uoppriktige påstander.
En bedre løsning
Det er bedre måter å ansvarlig gjøre Bitcoin grønnere på, uten å ty til tvangsendringer som vil sette Bitcoin sin uforanderlighet og sensurmotstand i fare. Troy Cross og Andrew M. Bailey har skrevet en artikkel om «insentivkompensasjoner«, en måte for investorer å gjøre bitcoin-beholdning deres karbonnøytral på ved frivillig å investere bare 0,5% av beholdningen deres i grønn bitcoin-mining. Tilnærmingen deres bevarer fungabiliteten til bitcoin og koster ingenting, samtidig som de gir avkastning og fremmer menneskelig fremgang. Konseptet ble diskutert, i dybden, i en episode av «What Bitcoin Did» og under en oppfølgingssamtale med Nic Carter.
Miljøvern sellouts
Ironisk nok burde Greenpeace nå vite en ting eller to om verdien av uforanderlige sparing og behovet for usensurerbare penger som ikke kan kontrolleres av mektige individer. Interne dokumenter har vist bevis på Greenpeace sin egen økonomiske feilstyring og uorden. I 2015 frøs regjeringen i India miljøgruppens midler, noe Bitcoin ville ha forhindret takket være proof-of-work.
Ved å selge seg ut til Larsen sin kampanje, noe som ville være til fordel for Ripple sin sak med SEC, har Greenpeace uopprettelig skadet sitt rykte. I denne genuine tråden av Daniel Batten, en tilhenger av Greenpeace i over fire tiår, uttrykker han sin avsky over Greenpeace sine handlinger:
EWG er heller ikke fremmed for å bruke overdreven frykt som en taktikk og useriøs vitenskap. De har en lang historie med å overdrive bekymringer og plukke ut data for sin egen interesse.
Change The Code sin kampanjerådgiver er Michael Brune, den tidligere administrerende direktøren for Sierra Club, som trakk seg i fjor på grunn av påstander om at organisasjonen sin kultur tolererte rase-, kjønn- og seksuelle- overgrep. Det er uklart om deltakerne i kampanjen faktisk forstår hvordan Bitcoin sin styring fungerer og prøver å villede publikum med vilje, eller om de er genuint forvirrede og uvitende nyttige idioter.
Det mest skuffende aspektet ved Change The Code-kampanjen er ikke at det er et meningsløst og fåfengt forsøk på å angripe Bitcoin mens den forvirrer allmennheten og det amerikanske rettssystemet. Snarere er det at kampanjen gjør det smertelig åpenbart at organisasjoner som Greenpeace og EWG er villige til å kaste millioner av dollar inn i moralsk panikk og falske miljøårsaker som ærekrenker individer, når pengene, tiden og kreftene kan brukes bedre på å løse faktiske problemer som kan gjøre en reell forskjell i samfunnet. Det er kampanjer som denne som fører til at folk mister tilliten til store organisasjoner og institusjoner. Og det fører igjen til at folk mister troen på miljømessige kampanjer.
Bitcoin vil ikke og kan ikke endres av mektige individer. Ikke av Ripple, ikke av Greenpeace, ikke av EWG og absolutt ikke av et dusinvis av innflytelsesrike mennesker Larsen forsøker å målrette med sin feilinformasjonskampanje. Bitcoin stimulerer menneskelig oppblomstring og overflod, og brukerne har ingen interesse i å endre koden.
Det er på tide å koble til din full-node og sikre dine umistelige rettigheter – vi har viktig arbeid å gjøre.
Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Level39. Uttrykte meninger er helt deres egne og reflekterer ikke nødvendigvis meningene til Bitcoinplassen.
