Det siste ordet om Bitcoin sitt energiforbruk

Del denne artikkelen

Beregnet lesetid: 7 minutter

Forfatter: Nic Carter | Utgitt: 19/05/20 | Original: The Last Word on Bitcoin’s Energy Consumption


Mye blekk har blitt sølt på spørsmålet om Bitcoin sitt energifotavtrykk. Men midt i de avklarende detaljene og energikilde-beregningene har vi mistet de viktigste spørsmålene av de alle. Alle som vasser inn i denne gjørmete debatten må vurdere det grunnleggende før de tar et endelig standpunkt.

Energi: et lokalt fenomen

La oss starte med det grunnleggende. Mange mennesker, når de kritiserer Bitcoin sitt energifotavtrykk, påpeker energiforbruket og antar at noen, et eller annet sted, blir fratatt elektrisitet på grunn av denne voldsomme ressursen. Ikke bare er dette ikke tilfelle, men Bitcoin sin tilstedeværelse i mange jurisdiksjoner påvirker ikke prisen på energi i det hele tatt fordi energien der faktisk ikke blir brukt. Hvordan kan dette være?

Det første du må forstå er at energi ikke er likt globalt. Elektrisitet forfaller når den forlater opprinnelsespunktet; det er dyrt å transportere. Globalt går rundt 8 prosent av elektrisitet tapt under transport. Selv høyspente overføringslinjer lider av «linjetap», noe som gjør det upraktisk å transportere elektrisitet over svært lange avstander. Dette er grunnen til at vi snakker om et strømnett – du må produsere det nesten overalt, spesielt i nærheten av stor befolkning.

               Reklame                                                             

Når du vurderer Bitcoin sitt energiforbruk, dukker det opp interessante mønstre. Data fra Cambridge Center for Alternative Finance har bekreftet det vi faktisk allerede visste: Før Kina forbød Bitcoin, var Kina episenteret for Bitcoin-mining, med spesifikke regioner som Xinjiang, Sichuan og Indre Mongolia som dominerer. I samarbeid med mining-pools var Cambridge-forskerne i stand til å geolokalisere IP-ene til en betydelig del av aktive minere, og skapte et nytt datasett som ga oss ny innsikt i Bitcoin sine energikilder.

Og resultatene er avslørende: Sichuan, bare nest øverst på hashpower-rangeringen etter Xinjiang, er en provins preget av en massiv overbygging av vannkraft det siste tiåret. Sichuan sin installerte vannkapasitet er det dobbelte av hva kraftnettet kan støtte, noe som fører til mye «begrensning» (eller avfall). Demninger kan bare lagre så så mye potensiell energi i form av vann før de må slippe den ut. Det er en åpen hemmelighet at denne ellers bortkastede energien har blitt brukt til å utvinne Bitcoin. Hvis din lokale energikostnad er null, men du ikke kan selge energien din hvor som helst, er eksistensen av en global kjøper for energi en gave fra himmelen.

Det er historisk presedens for dette fenomenet. Andre råvarer har blitt brukt for å eksportere energi, som jevner ut ringvirkningene i det globale energimarkedet. Før Bitcoin tjente aluminium dette formålet. En stor brøkdel av aluminium sin kostnad er kostnaden for elektrisitet involvert i smelting av bauksitt. Fordi Island har billig og rikelig energi, spesielt i form av vannkraft og geotermisk energi, var smelting av bauksitt et naturlig grep. Malmen ble fraktet fra Australia eller Kina, smeltet på Island og fraktet tilbake til steder som Kina for bygging.

Dette førte til at en islandsk økonom sa at Island «eksporterer energi i form av aluminium». I dag håper Island at de kan kopiere denne modellen med eksport av energi via datalagring. Dette er grunnen til at smelteverk er lokalisert på steder der det er mye strøm, og hvor de lokale forbrukerne kanskje ikke kan absorbere all den kapasiteten. I dag er mange av disse smelteverkene omgjort til Bitcoin-minere – inkludert et gammelt Alcoa-anlegg i delstaten New York. De historiske parallellene er utsøkte i sin egnethet.

               Reklame               
                                              

“Til syvende og sist er det bare et spørsmål om eksistensen av en ikke-statlig, syntetisk pengevare er en god idé.”

Så for å oppsummere, noe av grunnen til at Bitcoin bruker så mye strøm er at Kina senket prisen på energi ved å overbygge vannkraftkapasiteten på grunn av slurvete sentralplanlegging, dette ble også bekreftet da vi så Bitcoin sitt energiforbruk falle etter forbudet. I en ikke-Bitcoin-verden ville denne overskuddsenergien enten blitt brukt til å smelte aluminium eller rett og slett vært bortkastet.

Min favorittmåte å tenke på er som følger. Se for deg et topografisk kart over verden, men med lokale strømkostnader som variabelen som bestemmer toppene og bunnene. Å legge Bitcoin til blandingen er som å helle et glass vann over 3D-kartet – det legger seg i trauene og jevner dem ut. Siden Bitcoin er en global kjøper av energi til en fast pris, er det fornuftig for minere med veldig billig energi å selge noe til protokollen. Dette er grunnen til at så mange oljegruvearbeidere (der virksomhet resulterer i produksjon av mye avfallsmetan) har utviklet en entusiasme for å utvinne Bitcoin. Fra et klimaperspektiv er dette faktisk netto positivt. Bitcoin trives i marginene, der energi går tapt eller begrenses.

Det handler om energikildene

En annen vanlig feil kritikere gjør er å naivt konvertere Bitcoin sitt energiforbruk til tilsvarende CO2-utslipp. Det som betyr noe er hvilken type energikilde som brukes til å generere elektrisitet, siden de ikke er homogene fra et karbonfotavtrykksperspektiv. Den akademiske innsatsen som blir pustløst rapportert i pressen har en tendens til å anta en energikilde-miks som er invariant på globalt eller landnivå. Både Mora et al og Krause og Tolaymat genererte populære overskrifter for sine beregninger av Bitcoin sitt fotavtrykk, men er avhengige av naive konvertering av energiforbruk til CO2-utslipp.

Selv om mye Bitcoin utvinnes i Kina (selv etter forbudet), er det ikke hensiktsmessig å kartlegge Kina sitt generiske CO2-fotavtrykk til Bitcoin-mining. Som diskutert, søker Bitcoin etter ellers overflødig energi, som vannkraft i Sichuan, som er relativ grønn. Ethvert pålitelig estimat må ta hensyn til dette.

Bunnlinjen

90% av Bitcoin sin forsyning er allerede utstedt. På grunn av banen Bitcoin sin pris tok i løpet av den tunge utstedelsesfasen, vil minere ha blitt belønnet kollektivt i overkant av 17 milliarder dollar i bytte for å finne disse myntene (forutsatt at de solgte myntene sine da de utvunnet dem), selv om myntene er verdt 160 milliarder dollar i dag. Dette er fordi de fleste av disse myntene ble utstedt til billigere prisnivåer.

               Reklame               

                                              

Hvis Bitcoin ender opp med å være verdt vesentlig mer i fremtiden enn den er verdt i dag, vil verden faktisk ha fått en rabatt på utstedelsen. Energi-eksternaliteten ved å trekke disse Bitcoinsa ut av den matematiske verdenen vil faktisk ha vært veldig lav, på grunn av den historiske beredskapen for når, prismessig, disse Bitcoinsa faktisk ble utvunnet. Med andre ord: Bitcoin sitt energiforbruk kan ende opp med å se ganske billig ut i den endelige analysen. Mynter må bare utstedes én gang. Og det er bedre for planeten at de utstedes når mynt-prisen var lav, og elektrisiteten som ble brukt for å utvinne dem var tilsvarende lav.

Som enhver Bitcoin-observatør vet, vil mining-inntekter avta med tiden på grunn av ‘Halving’. Hvis jeg må gjette, vil Bitcoin sine periodiske halveringer i det minste oppveie verdistigningen på lang sikt, noe som gjør løpende vekst i utgifter usannsynlig. Avgifter vil nødvendigvis vokse for å utgjøre en mye større del av mining-inntektene. Gebyrer har et naturlig grense for dem, da transaktører aktivt må betale dem per transaksjon. Hvis de blir for store, vil brukerne se andre steder, eller spare på gebyrer med second-layer overføringer som med jevne mellomrom legger seg til hovedkjeden.

               Reklame                                                             

Derfor er det usannsynlig at sikkerhetsutgifter resulterer i den verdensspisende tilbakemeldingssløyfen som har blitt presentert i media. På lang sikt er Bitcoin sitt energiforbruk en lineær funksjon av forbruket. Som med alle andre verktøy, vil publikums vilje til å betale for blokkplass avgjøre ressursene som tildeles til å yte den aktuelle tjenesten.

Er det verdt det?

Nå, til tross for alle forbeholdene nevnt ovenfor, er det ubestridelig at Bitcoin ikke bare bruker mye energi, men også produserer eksternaliteter i form av CO2-utslipp. Dette er ikke under debatt. Det Bitcoinere ofte blir konfrontert med er om Bitcoin har et legitimt krav på noen av samfunnets ressurser. Dette spørsmålet er avhengig av en slags utilitaristisk logikk om hvilke bransjer som skal ha rett til å konsumere energi. I praksis er det faktisk ingen som resonnerer slik. Energileverandører får ingen kritikk når det kommer til energien som brukes til å lyse opp julelys, for å drive datasentrene bak Netflix eller distribuere utallige millioner av engangstallerkener. Det er klart at fordi Bitcoin sitt fotavtrykk er så enkelt å kvantifisere blir det skilt ut og behandlet unikt.

Til syvende og sist er det bare et spørsmål om eksistensen av en ikke-statlig, syntetisk pengevare er en god idé. Sannheten er at Bitcoin er en tjeneste som er betalt for, og det er der ressurskostnaden er avledet fra. Noe som er kjøpt frivillig kan per definisjon ikke være bortkastet. Kjøperen drar fordel av dens eksistens, uavhengig av andres subjektive mening om verdien av transaksjonen. De samme argumentene har blitt fremsatt utallige ganger om opplevde «kostnader» ved gullstandarden, og tilbakevist på lignende grunnlag tidligere. Fundamentalt sett verdsetter millioner av individer verden over fortsatt fysiske, bankuavhengig sparing, så det blir fortsatt trukket opp av bakken med jevne mellomrom. Så lenge folk verdsetter Bitcoin, vil også Bitcoin fortsette i all evighet.

Bitcoin-energitvilere trenger imidlertid ikke fortvile. Det finnes en løsning. Alt de må gjøre er å overtale Bitcoin-fans til å bruke og verdsette et alternativt oppgjørsmedium. Det beste alternativet deres vil være å utvikle et system som er enda sikrere, gir sterkere forsikringer, er raskere, er mer personvernbevarende og er mer sensurbestandig – alt uten å bruke Proof-of-Work. Et slikt system ville være mirakuløst. Jeg heier på dere.

               Reklame               
                                              

Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Nic Carter. Uttrykte meninger er helt deres egne og reflekterer ikke nødvendigvis meningene til Bitcoinplassen.